• Liten skriftstørrelse
• Mellomstor skriftstørrelse
• Stor skriftstørrelse

I ET INNLEGG i Dagens Næringsliv i går med tittelen «Baklengs mot fremtiden» gir leder Lisbeth Normann i Norsk Sykepleierforbund nok en gang til kjenne sin motstand mot at fagforeningene skal gi fra seg vetoretten over bruk av langturnus i helsevesenet.

Det er all grunn til å lure på hvem som går baklengs - og hvor - når man leser innlegget fra den mektige forbundslederen. Normanns hovedpoeng er at utfordringen for hennes medlemmer ikke er å ta mer hensyn til pasientene, «men å få dem til å ivareta seg selv». Det er å snu denne saken på hodet.

SYKEPLEIERNE skal selvsagt ta vare på seg selv - til å hjelpe seg med det har de ikke minst Sykepleierforbundet. Men spørsmålet om langturnuser bør primært handle om brukerne og pasientene, for hvem sykepleiere og andre yrkesgrupper i omsorgssektoren faktisk er til.

Når det i tillegg finnes en rekke lokale forsøk som viser at ikke bare brukerne, men også de ansatte selv blir mer fornøyde med lange turnuser, kan det ikke være mening i at fagforeningene sentralt i Oslo skal ha vetorett i dispensasjonsspørsmål. Kontrollen med arbeidstidsbestemmelsene bør ivaretas av myndighetene, ved Arbeidstilsynet.

FOR SELVSAGT skal det føres tilsyn med arbeidstidsbestemmelsene, selvsagt skal Arbeidsmiljøloven følges, og selvsagt skal arbeidstagerne bli hørt i et så viktig spørsmål som arbeidstid. Men det kan ikke være riktig at fagforeningene sentralt skal få diktere hva som skal gjelde lokalt, i et spørsmål som fremfor alt kjennetegnes ved å passe for noen brukergrupper og noen arbeidstakere.

Brukerne og de ansatte lokalt på institusjonene står nærmest til å vurdere behov og løsninger. Lokalt tillitsvalgte kan få styrket sine rettigheter til å inngå avtaler på vegne av egne ansatte uten at dette svekker hverken Arbeidsmiljøloven eller deres egne interesser.

FORDELENE med langturnuser er godt dokumentert, både når det gjelder brukernes tilfredshet, de ansattes tilfredshet, nedgang i sykefraværet, lavere vikarbruk, økonomiske besparelser og redusert deltidsarbeid. Så finnes det selvsagt deler av helsevesenet hvor en omlegging av turnusen ikke er hensiktsmessig, noe de lokalt tillitsvalgte vil vite å gi beskjed om. Men for mange brukere og ansatte er mer fleksible arbeidstidsordninger ønskelig. Økt bruk av langturnus er dessuten et viktig tiltak for å løse de store bemanningsutfordringene helsevesenet står overfor.

Det burde Lisbeth Normann være blant de første til å innse.